salhus trikotasjefabrikk

Salhus Trikotasjemuseum ligger i en koselig bygd et stykke utenfor Bergen. Tidligere var dette en fungerende trikotasjefabrikk som produserte blandt annet undertøy (gode, gamle Krone Maco), sokker, treningstøy (Cobra, på 80-tallet) og ullgensere . Fabrikken ble etablert i 1859, og hadde 350 ansatte. Fabrikkeierene hadde monopol på bygda og eide det som var. Arbeiderne bodde som sild i tønne; store familier i bittesmå rom, i et stort hus som lå midt imellom skolen og fabrikken. På 1970-tallet fikk fabrikken konkurranse fra produksjon i billigere land, og opplevde en kraftig nedgang. Dette førte til at fabrikken måtte legge ned i 1989. I 2001 åpnet fabrikken igjen dørene; denne gangen som Salhus Trikotasjemuseum.

Vi ankommer den lille bygda Salhus i plaskregn. De hvite trehusene ligger tett i tett oppover skråningen og vi myser med regn i øynene og er enige om at vi godt kunne trivdes her, hadde det bare vært bittelitt nærmere byen. Støvler har vi ikke med oss (untatt Dagfinn, læreren, men han har jo tross alt bodd i Bergen,og er vel generelt mer fornuftig av seg.) men det er ikke så langt å gå. I museumskafeen venter nysmurte baguetter, gulrotkake og en blid mann bak disken. Det er også han som viser oss rundt på fabrikken. gode og mette i magen starter vi omvisningen med en søt video som forteller historien bak fabrikken, før Mannen tar oss med ned i Karde-kjelleren.


Her lukter det gamle maskiner, ull og historie (for en som er vokst opp på bygda, er dette en veldig nostalgisk koselig lukt). De som jobbet her nede, var på en måte "gutta på gølvet". I begynnelsen kardet de for hånd med to store børster som man kjemmer mot hverandre med ull i midten. Omtrent som å børste hår, bare mye hardere. (Vi får prøve, og det er ikke lett) Vi får også se store karde-maskiner som tar over for hånd-kardingen etterhvert. Der nede står det også en grov spinnemaskin, der den kardede ulla, blir til tråd. Den grove tråden blir sendt én etasje opp, der det står en gigantisk spinnemaskin, som spinner en enda tynnere tråd av den forrige tråden, og en tvinnemaskin, som blandt annet tvinner tre tråder sammen. Det er også flere maskiner i dette rommet, men det er spesielt disse som gjør inntrykk på meg.

Vi går videre til Strikkeloftet (alle etasjer over kjelleren i denne bygningen bli omtalt som loft). Her er det så mange maskiner at jeg blir helt overveldet. Her er det flere tosengs-maskiner, som vi er vant til, men også veldig mange ulike rundstrikkere. De fleste maskinene har vært manuelle, og kan fortsatt betjenes med en sveiv, men de ble på et tidspunkt koblet til en motor ved hjelp av reimer og tannhjul. (jeg vet ikke så mye om denne typen mekanikk) Min favoritt-maskin i denne avdelingen strikker meter på meter med sokker, på veldig kort tid. En veldig sjarmerende maskin.

En annen søt maskin er den som strikker bånd og lisser. Den har et bittelite strykejern helt til slutt i prossessen som gjør båndene flate. Denne maskinen får alle til å smile.

De gigantiske rundstrikke-maskinene som strikker "Islenderen" og Salhus-genseren, gjør også inntrykk på meg, selv om det nok er mest praktisk med en av de små som kan monteres på et bord.

I rommet står det også et klippebord. Damene klipper med en kjempeliten saks (egentlig mer en trådklipper), mens mennene klipper med en kjempestor skreddersaks (den er virkelig stor).

Vi går opp enda en trapp og kommer til syloftet. Her føler vi oss mer hjemme. Her blir alt tøyet montert ved hjelp av kettle-maskiner, overlock og symaskiner.

Fra systua går vi ned noen trapper og ut i duskregnet, for å se på huset der arbeiderene bodde. En familie på omtrent seks personer bor klemt sammen i en mini-leilighet på mellom 15 og 20 kvadratmeter. Leiligheten vi får se er sliten og 70talls, men guiden sier at de drømmer om å pusse opp alle leilighetene i ulike epoker, slik at man virkelig får se hvordan folk bodde. Vi nikker og synes det er en god idé.

Vi avslutter med en moderne utstilling av gjenbruks-kunstneren Maria Manuela Rodrigues, som har gjort diverse quilte-collager basert på klær produsert på fabrikken og tanker rundt arbeiderne. Hun har også gått på kunsthøgskolen, institutt for tekstil (SHKS) og gikk ut med hovedfag i 2003.

Det kommer mer fra Bergensturen etterhvert :)

ingen Strikkekafé!

I morgen, sånn sirka ved soloppgang, reiser jeg til Bergen på strikketur med skolen. Vi skal besøke div. fabrikker og utsalg ( bl.a. Oleana, Dale og Janus) i området, pluss kose oss, selvfølgelig. Det betyr at strikkekafeen på sømsenteret er avlyst denne onsdagen (23/9).

håper at ingen går glipp av denne beskjeden, og at dere har det bra i mellomtiden.

vi ses neste onsdag (30/9) kl17-20 på sømsenteret!

glass

vi var i sarpsborg i helga, og jeg var så heldig at jeg fant noen glass på diverse loppemarkeder. nå ser dere hvertfall litt mer hva slags glass jeg mener:)

på leting

vi skal gifte oss i juni og har begynt så vidt på planleggingen. det vil si, finne ut av det som haster litt; prest, gjesteliste og GLASS! det siste er kanskje ikke det viktigste i et bryllup, men vi har bestemt oss for at vi vil ha mange forskjellige melkeglass fra vår barndom, som for eksempel det typiske duralex-glasset (bilde). vi er sånne folk som ikke er så glad i å drikke vin fra stettglass. ( da jeg var liten pleide jeg å bite i stykker stettglassene da vi spiste ute. ikke spør hvorfor, haha)

Den viktigste grunnen til at vi ønsker å bruke gamle melkeglass er at vi ikke har lyst til å kjøpe masse nye ting som bare skal brukes én gang (vi er gjenbruks-entusiaster). jeg vet at mange har slike melkeglass i skapene sine, som de kanskje ikke bruker så mye. derfor lurer jeg på: har du, eller kjenner du noen som har noe lignende stående ubrukt? de behøver ikke være like som det på bildet, men det bør være samme størrelse og gjerne av de "gode gamle" som nesten alle hadde på 70- og 80-tallet.

vi blir kjempeglade om noen kan hjelpe! (om du har veldig mange, er vi selvfølgelig villige til å betale en slant)

grunnen til at jeg må annonsere det her er rett og slett at da jeg spurte på fretex, sa de at den typen glass pleier å være så utslitt at de kaster dem. det er veldig typisk, for vi vil ha de glassene nettopp fordi de har levd et liv allerede. jeg krysser fingrene for denne posten.

stolt skolejente

i forrige uke begynte jeg på skole igjen etter ett års permisjon. i går hadde vi første leksjon i illustrator, og jeg synes det var ekstremt slitsomt og vanskelig. men i dag går det bedre, til tross for at jeg våknet med begynnende migrene i dag. (dyp konsentrasjon foran en lysende skjerm er vanligvis helt umulig på en dag som denne)

bare se hva jeg har laget, før lunsj-pause til og med:

egentlig er ikke dette så imponerende for de som kan det, men jeg er uansett stolt over min egen innsats. jippi!